Hvordan gjorde de det? Historien bak en tifo.

Høsten 2005 samlet noen ildsjeler seg på Offside for å diskutere hvordan Isberget kunne bli bedre på tifo. Resultatet var at disse dannet tifogruppa, som skulle jobbe spesifikt med dette. Det resulterte kjapt i noen tekstbannere som ble brukt i hjemmekampene i UEFAcupen mot Roma og Røde Stjerne. Deretter gikk vi sakte igang med planlegging av 2006-sesongen. Tifogruppas egentlig debutsesong. Resultatet av en lang, optimistisk vinter kunne ses på årets første hjemmekamp, mot Stabæk, 12. april.

Men hva ligger egentlig bak en slik tifo?

Vi bestemte oss ganske tidlig for å lage noe med litt størrelse, for å vise at vi hadde kommet på banen. Vi ville ha en tekst som viste optimisme for den nye sesongen, og et bildemotiv å vise frem. Vi bestemte oss for å lage et seil som skulle heises opp til taket på tribunen. Tifogruppas egen lille kunstner, McKenzie, lagde et utkast til bilde, og i starten av februar begynte vi med jobben å lage et seil av det. Ingen av oss hadde prøvd seg på noe slikt før, men vi hadde noen ideer på hvordan det kunne gjøres.

I mangel på egnede lokaler, ble de første dugnadene holdt i forskningsparken i Breivika. Originalbildet skulle gjøres 10 meter høyt, fordelt på 5 striper med plast som hver var 2 meter høye. Vi gjorde dette med PC og prosjektør, hver plaststripe måtte flyttes 3 ganger for å få med hele bredden av bildet. Vi tegnet og koste oss, og i løpet av en helg hadde vi fått tegnet av hele bildet på plaststripene i form av en svart-hvit strektegning.

Men selv med alt tegnet over på plast, gjensto det fortsatt en god del å gjøre. Først og fremst måtte vi fargelegge bildet. For å få maling som ville sitte på plasten uten å flasse av endte vi på at det mest effektive ville være spraymaling. Billig maling ble lokalisert på Europris av alle steder (butikken, hvis eier selv innrømmer at han bare selger søppel). Ettersom dette var eneste sprayen vi fant som ville sitte på plasten endte vi med å bruke den på de store blå og svarte flatene. Mindre detaljer på bildet ble derimot håndmalt med akrylmaling, som også sitter godt, men dessverre kun kommer i pittesmå glass.

Etter et par malingsdugnader var bildet på plass, og det var tid for montering. Bildet hadde på dette tidspunktet pendlet flere ganger mellom Tekkotribunen for spraymaling og Forskningsparken for akrylmaling. For sammensetning ble bildet igjen flyttet til forskningsparken, fordi vi trengte et stort gulv å jobbe på. Det eneste vi hadde å montere sammen seilet med var tape, så vi erklærte tidlig at det måtte forsterkes i bakkant av selve bildet. Vi satte sammen dobbelt sett med plast i vertikale striper, for så å feste de horisontale stripene med motivet på dette igjen. Sent på kvelden var vi endelig ferdig, og etter 5 lange dugnader var seilet endelig nesten klart.

Innimellom dugnadene med selve seilet lagde vi også tekstbannerne til denne tifoen. Før vi begynte med det fikset vi oss maler som har blitt brukt til alt av vanlige tekstbannere gjennom hele denne sesongen. Disse har gjort produksjonen av et tekstbannere til en kjapp jobb. (PS: Under kutting av malene, endte vi alle opp med å kutte oss selv. Blø for drakta!)

Kampdagen begynte nå å nærme seg dramatisk, og ennå hadde ikke taket på tribunen blitt satt opp. Vi ventet på dette for å finne ut hvordan vi skulle heise opp seilet. Og så noen dager før kamp kom beskjeden vi fryktet: Det kom ikke til å være noe tak klart til første hjemmekamp. Fortvilelsen var stor, men TIL viste at de gjerne ville være med og etter litt diskusjon med Byggesystemer som jobbet med bygningsarbeider på Alfheim ble det bestemt at vi skulle få låne en lift til å heise opp seilet med. Vi monterte på en 6 meters aluminiumstang og gjorde oss klar til kampdag.

Kampdagen anløp omsider, og til alt hell var været på vår side denne dagen. Nervene var i høyspenn for oss i tifogruppa. Kom alt til å gå som planlagt? Ville det begynne å blåse opp? Ville motivet syns bra nok? Til slutt gikk alt likevel bra, og etter alle timene med arbeid fikk vi vist fram tifoen i ca 5 minutter.

I etterkant har vi lært mye av denne tifoen. Skal man bruke spraymaling må det dekke skikkelig, noe den billige malinga ikke klarte uten å bli så tykk at den flasset av. Veldig fine detaljer i et tifobilde er bortkastet tid, og kun noe vi selv kommer til å kunne tenke tilbake på i etterkant. Streker på tegninger må tegnes virkelig tykke for å synes skikkelig. Og motiver må holdes enkle og selvforklarende.

Det var det for denne gangen. Se isbergets nettside for flere artikler om de påfølgende tifoene i 2006.